Engelsk I Norge
PÅ ENGELSK: Beskrivelsen av programmet finnes kun på engelsk på nettsidene til HVO. Vil dominere i lang tid Engelsk har nok kommet for å bli mener Torgeir Dimmen. – Det har seg gjerne slik at når et språk først befester seg som "hovedspråket" skal det mye til for at det endrer seg, sier han og ser for seg at engelsk kommer til å forbli dominerende i mange sammenhenger. – Men hvorfor er det egentlig så viktig å tviholde på språket vårt? – Det handler om mangfold og at det skal finnes mange forskjellige måter å se verden på. Samfunnet hadde nok vært forferdelig trist om vi kun prata engelsk.
Engelsk i norge 3
Kategoriene "klær og mote" og "musikk og dans" har begge økt en del siden 1953-utgaven. Flere av hovedoppgavene fra 60-tallet nevner at en stor andel av de nye ordene er kommet gjennom underholdningsindustrien.
Engelsk i norge 2
Då er du med i ei ny bok Mener universitetene blir skvist Utbredt bruk av engelsk blant norske forskere er ikke nytt. Engelsk skriftspråk har i mange år vært rådende for vitenskapelige publikasjoner for forskere innen realfag, medisin og helsefag. For eksempel ble kun fem prosent av medisinske forskningsartikler skrevet på norsk i 2017. Tallene viser nå at trenden har spredd seg til andre fagfelt. Både innen humanistiske fag og samfunnsvitenskapen er nedgangen i bruken av norsk drastisk. – Det er en helt reell bekymring at vi skal miste ordforrådet vårt på mange viktige fagfelt. Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk – et ansvar som ofte blir forsømt, sier Wetås. Bakgrunnen for trenden er et økende ønske om å publisere forskningen sin internasjonalt. Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, forklarer at UiB-forskere skriver på engelsk for å nå et størst mulig publikum. – Samtidig betyr det at vi skvises mellom å dele kunnskapen internasjonalt og å ivareta det norske fagspråket, sier Olsen.
Engelsk som prestisjespråk i Norge | Nernett
I 2017 sto norske forskere for 25. 000 publikasjoner. Av disse ble kun 10 prosent skrevet på norsk. Resten ble skrevet på fremmedspråk, der nesten 90 prosent var på engelsk. Det viser en fersk oversikt fra publiseringsbasen Cristin, som først ble omtalt i universitetsavisen På Høyden. På syv år har andelen publikasjoner på norsk sunket med 15 prosent. Språkrådet reagerer sterkt på utviklingen. Selv om språkdirektør Åse Wetås har forståelse for at det i mange tilfeller er naturlig å bruke engelsk eller andre språk i vitenskapelige artikler, er hun redd for smitteeffekten. – Vår bekymring er at språket som brukes i forskningsartikler, som leses av få, smitter over på undervisningen og formidlingen ved universiteter og høyskoler, sier Wetås. OPPFORDRER: Språkdirektør Åse Wetås oppfordrer norske universiteter og høyskoler til å bruke språkpolitiske strategidokumenter som finnes ved mange av utdanningsinstitusjonene i større grad. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Er du ein glupstut eller ei fysekjerring?
- Slik sylter, safter og fryser du bær | Meny.no
- Engelsk ambassadør i norge
- Engelsk i norge
- Engelsk i norge program
- Engelsk i norge 2
- Fjerning av føflekk
- Citizen klokke
- Uke 15 kalender
- Vafler uten egg | Det søte liv
- Ole brumm sitater norsk
- Engelsk i norge shop
- Engelsk i norme iso 9001