marlifelinto.com
I 10 år har Mr Whiplash vært min fiende, eller venn...... akkurat i dag er den mer min fiende enn venn. Den har forandre mitt liv og den har formet meg til det menneske jeg er i dag. Den er ikke selvpåført - én gang om året ca blir jeg fryktelig sint på vedkommende som har påført meg noe som ikke selv har bedt om. Iblant skulle jeg ha lyst til å møte ham bare for å ta en prat om han noen gang har vært klar over de konsekvenser hans bilkjøring fikk for meg. Han går der i sin bobleverden og har det kanskje like bra som før ulykken mens jeg sitter igjen med senskader som nå ser ut til og aldri gå over. Jeg er jo optimisten men ser nå at 10 år med samme symptomer at dette vil nok ikke gå over. Jeg tillater meg til å faktisk være sint på vedkommende pga det skjer så sjelden og det er noen gang en lettelse å få være sint. Tidlig tok jeg overtaket over mine symptomer og tidlig tok jeg valg som har gjort til at jeg har kunnet fungert og kunne hatt et liv jeg vært fornøyd med. Kunne vært uføretrygdet, men jeg takket nei.
Det er også ganske slitsomt når man i situasjoner da skal forklare hvilke plager som preger min hverdag for andre som til svar bare rister litt på hodet, eller prøver å si noen veloverveide ord som "- Nei det syns da ikke på deg" eller "-Det merker ikke jeg noe utav". Det spiller ingen rolle hvor mange slike setninger eller velmenende ord sies, for meg er det litt krenkende ettersom det jeg prøver å forklare faktisk hemmer min hverdag men at jeg er god på å skjule det så langt det gjør seg. Iblant går det ikke å skjule som nå den siste tiden - det synes ganske klart på meg at jeg ikke har det bra. Samtidig skjønner jeg veldig godt at det er vanskelig å skjønne - jeg er oppgående, rapp i kjeften, har mine meninger, og jeg står på utover det jeg iblant har fysiske evner til. Så tilbake til Mr Whiplash - til dere som ikke kan så mye om denne form for skade eller som har noen i din omgivelse som lider av dette så håper jeg du kan skjønne at dette ikke er noe vi som er rammet av synes noe gøy om.
Lena-Maria Haugerud Erfaringskonsulent Jobber til daglig med å implementere brukermedvirkning på systemnivå og individnivå. Har mange års egen erfaring av å være ekstra sårbar for det som for noen kan være helt vanlige livskriser. Posttraumatisk stress syndrom, depresjon og selvmordsproblematikk er noe av mine erfaringer fra livet. Samtidig som jeg har vært pårørende til selvskading/selvmordsproblematikken gjennom mange år. I tillegg er jeg utdannet psykiatrisk hjelpepleier og jobbet mange år innenfor palliasjon og kreft. Grunder til LFSS Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord siden 2009 LFSS. LFSS er en organisasjon for brukere, pårørende og fagfolk. Gjennom denne organisasjonen som er hundre prosent ideell og uten noen form for støtte av det offentlige, kommer det oppdrag som undervisning for pårørende, brukere og helsepersonell. Veiledning med brukermedvirkning for helsepersonell, gruppeleder for pårørendegrupper etter selvhjelpsmetoden er noe det som opptar min hverdag.