marlifelinto.com
Neil Armstrong er gått bort, 82 år gammel. Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.
Det ble mange år med alkoholmisbruk og piller og depresjon, før han endelig fikk stablet et nytt liv på bena. OSLO-BESØK: Neil Armstrong ble intervjuet av Erik Tandberg etter sitt foredrag i Oslo i 2006. Foto: Bjørn Thunæs, VG Alle de tolv, og nå er de altså fire, har hele tiden vært sterkt ettertraktede. Som foredragsholdere, som inspiratorer, men mest som seg selv – som representanter for en eksklusiv klubb som det er umulig å bli medlem av. Jeg har selv hatt gleden av å møte og intervjue flere av dem. Det er en egen aura rundt mennesker som har spasert på et annet himmellegeme. Det er et underlig paradoks at det ikke finnes et eneste godt foto av Neil Armstrong fra månens overflate. I det ikoniske bildet av en bredbent Buzz Aldrin kan man i Aldrins visir skimte en gjenspeiling av fotografen. Det er faktisk det beste fotografiet som finnes av den første mann på månen. Mange har i årenes løp hevdet at Aldrin, den evige toer, med vilje unnlot å ta flere bilder. Selv har han forklart at han ikke rakk å tenke over det, oppgavene var så mange, og tiden så knapp.
Flere millioner mennesker fulgte TV-sendingene. På nettstedet til TV-kanalen CBS streames de historiske sendingene om igjen til de samme tidspunktene som i 1969. Apollo 11- ekspedisjonen landet på månen søndag 20. juli 1969, kl. 21. 17. 42 norsk tid. Astronautene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins var om bord i fartøyet. Snaut sju timer senere ble Neil Armstrong det første mennesket som satte foten på månens overflate. – Dette er et lite skritt for én mann, men et kjempesprang for menneskeheten, sa Armstrong da han tok det historiske steget ned på månens overflate. Armstrong var leder om bord i Apollo 11. Les også: 10 timps til månesyke filmelskere 21 timer Et krater på månen omkring 48 kilometer unna landingsstedet er oppkalt etter Neil Armstrong, men hovedpersonen selv var alltid beskjeden når han snakket om hendelsen. – For å være ærlig hadde jeg mine tvil da jeg gikk inn i prosjektet. Det var så mange ukjente faktorer inne i bildet. Ikke visste vi særlig om hvordan vi skulle sende et fartøy til rommet, få det tilbake igjen, og enda mindre om hvordan menneskekroppen ville reagere på å oppholde seg i rommet over tid, sa Armstrong da han besøkte Oslo i 2006.
Han stilte opp for NASA når de trengte ham for å kaste glans, men ga ytterst sjelden intervjuer og åpnet aldri sitt hjem for media. I 2006 holdt han et foredrag i Oslo konserthus, og ble intervjuet av Erik Tandberg på scenen etterpå. Det kostet en million å få ham til Norge. Billettprisen var nær 7000 kroner. LIKTE IKKE RAMPELYSET: Neil Armstrong i Oslo Konserthus i 2006. Selv var han ikke spesielt glad for all oppmerksomheten. Foto: Bjørn Thunæs, VG Ikke karismatisk Neil Armstrong var en interessant person med en ekstraordinær erfaring, men ingen karismatiker. I den autoriserte biografien «First man», skrevet av historieprofessor James R. Hansen, sier Armstrongs første kone Janet (som han livet ut hadde et godt forhold til): – Han har definitivt levd et interessant liv. Men han tok det for seriøst. Biografien ble også brukt som grunnlag for den kritikerroste kinofilmen med samme navn (First Man) fra 2018, med Ryan Gosling i hovedrollen. Neil Armstrong avslo flere tilbud om å gå inn i politikken.
– Å ha noen minutter med fullstendig ensomhet var veldig fint og behagelig. Mens de to kollegaene til Michael Collins vandret på den fremmede planet for første gang, hadde han et annet oppdrag - han måtte holde fartøyet i bane rundt månen for å kunne hente Aldrin og Armstrong når tiden var inne. Helt alene i fartøyet fløy Collins rundt månen i de 21 timene kollegaene oppholdt seg på planeten. Det høres kanskje ensomt ut? Det syntes ikke Collins: – Jeg var godt fornøyd med å være der jeg var og å få sett dette kompliserte oppdraget utfolde seg. Jeg hadde varm kaffe og musikk, og Columbia var mer enn stort nok - så nei, jeg var ikke ensom, sa Collins nylig i en livesending i forbindelse med oppskytingens 50 års-jubileum. Michael Collins før oppskytingen. Han synes det var fredelig å kretse rundt månen i fartøyet Columbia. Foto: Ho / AFP En liten porsjon av tiden var Collins også helt uten kommunikasjonsmuligheter med hverken månemennene eller kontrollrommet. Han var på den mørke siden av månen, og avstanden gjorde at signalet ikke rakk langt nok.
25. august 2012 døde han, 82 år gammel, etter at det hadde oppstått komplikasjoner etter en hjerteoperasjon to uker tidligere. Mange har ment at Armstrong var for beskjeden, for anonym og tilbaketrukket, og at NASA burde gitt oppgaven som den første utenomjordiske ambassadør til en mer utadvendt person. Tja. Når alt kommer til alt var det kanskje like greit at NASA ikke gjorde det. Kanskje var romfarten likevel best tjent med en utilnærmelig, tilbaketrukket månefarer. Like utilnærmelig og myteomspunnet som månen selv. Publisert: 15. 07. 19 kl. 23:16 Kommersielt samarbeid: Rabattkoder Euroflorist rabattkode Stormberg rabattkoder rabattkode Ellos tilbudskode Eurodel rabattkode
Mannen som ikke ville være berømt NEIL I VISIRET: Merkelig nok finnes det ingen gode foto av Neil Armstrong på månen. I dette bildet av Buzz Aldrin kan Armstrong skimtes i visiret til Aldrin. Foto: NASA Neil Armstrong skjønte tidlig at han aldri kunne gi noe godt svar. For det var stort sett bare en ting folk ønsket å høre fra den første mann på månen: Hvordan var det? Hva følte du? Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning Uansett hva han forsøkte å svare, så kunne han likevel aldri tilfredsstille drømmene og forestillingene og forventningene til oss andre her på jorden. Tolv menn fikk oppleve å sette sine ben på månen. I 2019 er det bare fire tilbake, alle i alderen 83 til 89 år. Det er 47 år siden den siste måneferden. Om få år vil det ikke være et eneste levende menneske som har opplevd månen på nært hold. Månelandingen 20. juli 1969 kom på det tidspunktet amerikanerne – og verden – trengte den mest. 60-tallet var et vondt tiår. USA var preget av både borgerrettighetskamp og krigen i Vietnam.
Den unge president John F. Kennedy som hadde lovet å vinne verdensrommet ble brutalt myrdet. Bare i løpet av det siste drøye året hadde både Martin Luther King og presidentens bror Bobby Kennedy falt for snikmorderes kuler. Månelandingen ga amerikanerne tilbake troen på seg selv. Denne kommentaren ble første gang publisert i VG 27. august 2012. APOLLO 11: Mannskapet fra Apollo 11, fra venstre Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin. Foto: NASA Superstjerner De tolv som fikk oppleve å gå på månen ble superstjerner. Alle som en fikk de livene sine endret – på godt og på vondt. Verden ble aldri den samme for den som hadde satt sine ben på en annen klode. Noen fikk sterke religiøse anfektelser. Jim Irwin (åttendemann på månen) dro ut for å finne Noahs ark. Charlie Duke (tiendemann) dro hjem og plagde kone og barn, før han møtte Jesus. Edgar Mitchell (sjettemann) viet seg til paranormale tankeeksperiment. Buzz Aldrin strevde med å leve i den evige skyggen av Neil Armstrong som andremann på månen – så nær og dog så fjern.
Gode til å beskrive sine opplevelser var ingen av de tolv. De var menn av få ord, yrkesmilitære, de fleste med erfaring fra Korea-krigen. Hvordan skulle de kunne gi episke skildringer av utenomjordiske opplevelser? ETTERTRAKTET: Da Neil Armstrong sluttet å skrive autografer, steg prisen kraftig. Foto: Jan Ovind, VG Nektet autografer Neil Armtrongs «Et lite skritt for mennesket, et stort sprang for menneskeheten» får stå som essensen av hans opplevelser. Men Buzz Aldrins første ord da han steg ned på måneoverflaten en halvtime senere er ikke mye dårligere. «Magnificent desolation» – «Storslått ensomhet». Smak på den. Neil Armstrong ble en av verdens mest ettertraktede personer, men selv ønsket han aldri å være kjendis. I 1994 sluttet han å skrive autografer, da han så hvordan de ble solgt videre for stadig høyere summer. Han gikk til søksmål da frisøren hans solgte de avklippede lokkene hans. Armstrong valgte et liv utenfor rampelyset så godt det lot seg gjøre. Han holdt foredrag og forelesninger, men gikk ikke på premierer.
De tilbrakte drøyt 21 og en halv time på månen, utførte flere vitenskapelige målinger og brakte månestøv tilbake til Jorden. I løpet av denne tiden gjennomførte Aldrin blant annet historiens første månenattverd med medbrakt brød og altervin. Hendelsen ble ikke kringkastet, og både NASA og Aldrin selv holdt tett om den i flere år etter måneferden. Aldrin har senere uttrykt tvil om det var riktig av ham å ta nattverd på månen, ettersom astronautene var kommet dit som representanter for hele menneskeheten, og ikke bare for kristenheten. Les også: Nokon meiner månelandinga aldri fann sted 1972 En rekke ubemannede sovjetiske og amerikanske romsonder har bidratt til utforskningen av månen. Den første landingen ble foretatt av Luna 2 i 1959. Sovjetunionens Luna-program sørget for mange landinger på månen, det første bildet av månens bakside og retur av månestøvprøver til jorden for første gang. I alt seks bemannede romferder har landet på månen med til sammen 12 menn. Foreløpig siste menneske på månen var der i 1972.