marlifelinto.com
Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Mange av datidens vitenskapsmenn var skeptiske: De mente at tobakken sotet til hjernen, og det kunne umulig være sunt. Røking av tobakk ble innført i Europa, først og fremst ved engelsk medvirkning. [ trenger referanse] Mest nevnes Walter Raleigh i historiske nedtegnelser, men også to andre korsarer fra den tid (1500-tallet) innførte tobakk fra Virginia. [ trenger referanse] Raleigh brukte alltid å tenne sin pipe når han var ved hoffet, og gjorde piperøyking til en alminnelig vane som spredde seg fra hoffet og nedover i samfunnslagene. [ trenger referanse] I Norden ble tobakken utbredt fra ca. 1600- tallet. I 1612 har man fra Bergen en politirapport om et «parlement» (munnhoggeri) med en mann kalt «Anthonius Tobakspiben» som tydeligvis vakte oppsikt.
Røyking er den viktigste årsaksfaktoren for kronisk obstruktiv lungesykdom ( KOLS). Cirka halvparten av de som røyker hver dag i flere år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. Studier forteller at dagligrøykere i snitt avgår ved døden ti år tidligere enn ikke-røykere. 25% av de som røyker hver dag mister 20–25 år av livet sitt i forhold til gjennomsnittlig levealder for en ikke-røyker. I Norge er Tobakkleverandørene pålagt å skrive en advarsel på alle pakker de selger. Røyking kan redusere fruktbarheten hos kvinner og resultere i impotens hos menn. Røyking under svangerskapet øker risikoen for spontanbort, komplikasjoner i svangerskapet, dødfødsel og for tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma. [2] Ifølge WHO dør ca. 5. 4 millioner mennesker av røyking per år - eller 570 per time, eller 9 i minuttet. [3] Ifølge en undersøkelse publisert i The Lancet i 2011 dør 608 000 per år av passiv røyking, altså pga. andres røyking.
Noen blir til og med røkt. Etter dette skjæres bladene i strimler eller rulles til sigarer eller skråtobakk. Noen tobakker blir granulert, det vil si at de blir skåret i små biter, alternativt laget til pulver( snus). Under den andre verdenskrigen, da tobakk var lite tilgjengelig, ble det også dyrket tobakk i stor stil i Norge. På grunn av temperaturen var det først og fremst i de sydlige deler av landet at dette lot seg gjøre. Jordsmonnet for dyrkingen måtte også være særdeles næringsrikt, og tobakksplantene ble gjerne satt i nærheten av gjødselkjellere på gårdene på landet. I september og oktober ble bladene høstet, og hengt til tørk. Deretter ble stilker og trevler fjernet, og bladene knust. For at tobakken ikke skulle bli for tørr, ble gjerne også planteoljer tilsatt, for eksempel fra raps eller rybs. Den beste tobakken regnes av kjennere for å bli dyrket på Cuba. Medisin og medisinske virkninger [ rediger | rediger kilde] Tobakk inneholder det svært giftige alkaloidet nikotin, som hos mennesker påvirker både det sentrale og det perifere nervesystemet.
Man tror kanskje at man har oversikt over hva tobakk er, men man kjenner kanskje ikke til alle aspektene. Her går vi igjennom hva tobakk er, hvor tobakk kommer fra, hva tobakk inneholder og en hel del andre spennende tobakkfakta. Hva er tobakk? Tobakk er i sin enkleste form bare tørkede blader fra tobakksplanten. Eller faktisk noe fra det flertall planter som tilhører tobakkslekten. Les videre! Tobakkplanten og dyrking av den Tobakkplanten er en høyvokst urt som får store, klebrige blader og hvite, rosa eller gule blomster. Slekten som kalles tobakkplanter (på latin nikotiana) omfatter rundt nitti forskjellige arter og inngår i plantefamilien potetplanter. Tobakkplanten er morsomt nok altså i slekt med bl. a. poteter, paprika og tomater. Visse arter innen tobakkslekten dyrkes frem i stor skala for å komme til de nikotinrike bladene. Dette gjelder først og fremst nicotiana rustica (kalles også bondetobakk) og nikotiana tabacum (kalles virginiatobakk). Stort sett all tobakk i dag dyrkes og produseres i Kina, som står for nesten halvparten av verdens tobakkproduksjon.
Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten. Tobakk brukes ofte til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. I tillegg kan det brukes som et organisk middel mot skadedyr, og noen stoffer benyttes også i medisiner. Tobakk har lenge vært i bruk som et enteogen i Amerika. Men ved ankomsten av europeerne i Nord-Amerika ble det raskt populært som en handelsvare, og som et rekreasjonsstoff. Tobakkens popularitet førte til utviklingen av den sørlige økonomien i USA før bomull ble enda viktigere. Etter den amerikanske borgerkrigen førte en endring i etterspørsel og tilgjengelig arbeidskraft til utviklingen av sigaretten. Dette nye produktet førte til en rask vekst for tobakksselskapene fram til den vitenskapelige kontroversen på midten av 1900-tallet. Det er mange arter av tobakk, som alle tilhører av planteslekten Nicotiana. Effekten av tobakk på menneskers helse er betydelig, og varierer avhengig av hvordan den brukes og hvor mye som forbrukes.
All inntak av tobakk medfører at nikotin blir absorbert i brukerens blodomløp, og man vil over tid utvikle toleranse for og avhengighet til nikotin. Nikotininnholdet i bare tre sigaretter kan for mennesker være en dødelig dose, imidlertid inneholder røyken kun en brøkdel av dette nikotininnholdet, og røyking av tobakksprodukter vil derfor ikke være akutt dødelig. Tobakkrøyking regnes for over tid å være svært helseskadelig, og i stadig flere land blir offentlig tobakkrøyking i større eller mindre grad forbudt ved lov. Den mest kjente kampen mot tobakk, er kanskje Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland, hvor Adolf Hitler la begrensninger på tobakksbruk i det offentlige rom. [1] Over én million nordmenn røyker hver dag. 6700 dør hvert år i Norge av tobakksrelatert sykdomer, hvorav flere hundre ved passiv røyking, med et tosifret gjennomsnittlig tap av leveår. Mens man tidligere fokuserte på risikoen for lungekreft, dominerer imidlertid hjerte/karlidelser som dødsårsak. Over halvparten av dødsfallene skyldes hjerte- og karlidelser.