Cuba-Krisen
Sykepleiens ETHOS (Katie Ericsson) Moralsk praksis Hvilke etiske dilemma opplever jeg personlig mest krevende i min jobb NÅ? Diskursetisk refleksjonsmodell 1 Sakens fakta. Den medisinske /pleiefaglige utgangspunkt 2Hvilke verdier er truet / etiske dilemma 3Involverte parter, Rangering? 4 Hvilke handlingsalternativ ser vi? Rangering? 5Anbefalinger / råd Diskursetisk modell Det er etiske å melde fra! En adresse for de etiske dilemma, hvem kan jeg gå til? Nærmeste leder? En klok kollega, mentor/veileder? Klinisk etikk-komite? Profesjons-etisk råd? En jurist, domstol? Media? Moralsk praksis Navigasjonshjulet 24. 08 - 26. 08 2009 å lede etisk refleksjon Etisk refleksjon Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygge en reflekterende hverdagskultur Hvordan utvikler vi personlig dømmekraft og etisk skjønn Hvem danner dannelsen i praksis? Etisk refleksjon Refleksjon er et middel for å forsterke /forbedre profesjonaliteten i praktiske yrker, et middel til å finslipe erfaringsbasert kunnskap Reflection-in-action, Reflekterer over det en oppdager i handlingen, settes bedre i stand til å handle riktig eller godt her og nå Reflection-on-action Tilbakeblikk, retrospektiv refleksjon for å prøve å tolke, forstå og lære noe som er erfart (Schøn 1983.
Cuba krisen 1962
En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt motangrep – på grunn av store avstander – vært umulig i tilfellet USAs angrep på Sovjetunionen fra sine baser i nærheten av Sovjetunionen. Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter. Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for å oppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner (f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til å begå terror, attentatforsøk på politikere og attentater på sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanere livet.
Torsdag 17. januar kunne Høyre, Frp, Venstre og KrF endelig legge frem en felles regjeringsplattform. Forhandlingene pågikk i litt over to uker, og det var knyttet stor spenning til hvordan de fire partiene skulle løse politiske uenigheter på områder som innvandring, klima – og abort. KrF, med 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad i spissen, har hatt et ønske om endringer i abortloven, som sikrer kvinner rett til selvbestemt abort før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Videre regulerer den hva som skal til for å kunne ta abort etter uke 12. Den politiske abortdebatten har hovedsakelig dreid rundt to temaer: En endring av paragraf 2c, som gir rett til abort etter uke 12 ved alvorlig sykdom hos fosteret. En endring av retten til selvbestemt abort av ett eller flere friske fostre, dersom kvinnen er gravid med flerlinger. Hva har regjeringspartiene egentlig blitt enige om? 1. Hva sier regjeringsplattformen om abort? Den nye regjeringsplattformen, som har fått navnet Granavolden-erklæringen, består av 15 ulike politiske områder.
13 år gamle Emilie fikk til manges store misunnelse komme opp på scenen under låta First kiss. Foto: KRISTER SØRBØ, VG Tvillingene fra Trofors imponerer for alderen, men mangler dessverre gnisten som gir ekstase. Artikkelen er over to år gammel KONSERT: Marcus & Martinus STED: Voldsløkka, Oslo PUBLIKUM: ca. 33. 000 Hovedstadens nye, enorme utendørskonsertområde er stappfullt av håpefulle barn som har kommet hele veien fra hvor som helst for å se et glimt av verdens mest berømte tvillingpopduo fra Norge. Les også: Fansen anmelder M&M: – Sykt bra! Konserten åpner med tilbakeblikk via storskjermene. Storskjermene som ikke funker helt som de skal. Det påvirker likevel ikke publikum, for fansen gjør jobben sin og griner og hyler, som om det er to norske biebere på scenen. TRAKK TITUSENER: Marcus & Martinus. Foto: KRISTER SØRBØ Og det er det jo, langt på vei. Hvordan har vi det? Marcus & Martinus starter med «One More Second» og fyrverkeri. Guttene ser ut til å være glade for å være i Oslo, men sliter litt med slapp dansing og høye toner til å begynne med.
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon – Du blir fortere lei av de fargene du er mye eksponert for i media. Hvis du ønsker et varig interiør, må du tenke godt gjennom fargevalgene dine, men ikke bare velge det enkleste. GRÅTT OG HVITT: – Hvis du ikke er glad i å pusse opp, bør du styre unna disse to, mener fargeekspert Dagny Thurmann-Moe. Foto: Margaret De Lange / Dagny Fargestudio. Vis mer Det mener Dagny Thurmann-Moe ved Dagny Fargestudio, en av Norges fremste fargeeksperter som blant annet jobber med å utvikle fargepaletter. Fargeeksperten tror at du klarer å velge riktig farge til hjemmet hvis du bygger det "sten for sten". – Jeg synes det er tull å male om hjemme hele tiden. Du kan leve like godt i åresvis med blå, brune, grønne, rosa eller lilla vegger, det handler om å velge den nyansen som passer deg og de du eventuelt bor med, sier hun. – Dropp grått BLÅTT: – Det vil bli mye blått fremover, blant annet denim og petroleum, sier Hege Styrerud, interiørdesigner ved Cleopatra design.
Cubakrisen Konflikt: Den kalde krigen Sovjetisk R-12 Dvina-missil i Moskva Dato 16. oktober – 28. oktober 1962 Sted Cuba Resultat Krig ble unngått gjennom diplomati Tilbaketrekning av Sovjetunionens atommissiler fra Cuba Tilbaketrekning av USAs atommissiler fra Tyrkia og Italia [1] Avtale om at USA ikke skal invadere Cuba [2] Stridende parter USA Sovjetunionen Cuba Kommandanter og ledere John F. Kennedy Nikita Khrusjtsjov Fidel Castro Amerikansk spionfoto av byggingen av den sovjetiske rakettbasen ved San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Konflikten begynte med at USA hadde utplassert sine mellomdistansemissiler i Tyrkia og Italia, som pekte mot Sovjetunionen. Sovjetunionen oppdaget dette og svarte med å utplassere missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen.
Cubakrisen årsaker og konsekvenser
- Cubakrisen presentasjon
- Del av flått sitter fast - Agria Dyreforsikring
- Bruk av egenmelding
- Krisen
^ Castro - Mitt liv av Fidel Castro og Ignacio Ramonet ^ Det var i 2006 faktisk 3478 svarte flagg utenfor USAs interressekontor på Cuba (ambassaden), til minne om de 3478 cubanske borgerne som har blitt drept av organisasjoner som USA støtter.
Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i høy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge. Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjetunionen skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia. [1] Fotnoter og referanser [ rediger | rediger kilde] ^ a b THE COLD WAR INTERNATIONAL HISTORY PROJECT BULLETIN, skrevet av Jim Hershberg, publisert i 1995. ^ Ole Kristian Grimnes (red. ), Stein Tønnesson, Tor Egil Førland, Spor i tid, Verden etter 1850, 2. utgave, 3. opplag Aschehoug, 2000. ISBN 82-03-32332-4 Side 264 ^ Artikkel om bakgrunnen for cubakrisen, skrevet av John R. McGeehan. Besøkt: 21. 08. 2012 Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig. Bakgrunn [ rediger | rediger kilde] En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahía de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen. [3] At sovjetiske skip med raketter var på vei ut i Atlanteren ble først observert fra Langelandsfortet i Danmark. Fortet var opprettet som ledd i den kalde krigen og var rettet mot skipstrafikken forbi Danmark. Hendelsene [ rediger | rediger kilde] Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba.
[4] [5] Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen. Sovjetunionen nektet imidlertid å stoppe lastebåtene med raketter som allerede var på vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene. Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger.